Jeg hadde det litt travelt og fikk bare sett litt på informasjonen om dem før jeg måtte dra, og hele tiden mens jeg var borte kunne jeg ikke tenke på annet enn det jeg hadde fått lest om dem.
Nå ja, da jeg kom meg hjem, fikk jeg lest et brev fra dem til meg, sett bilder av dem og litt av huset. Og de virker som noen herlige mennesker! Jeg gleder meg, og nå virker jo alt sammen enda mer realistisk!
Familien bor i La Zubia, Granada og består av foreldrene María Carmen og Antonio og døtrene Esther (19) og Patricia (snart 17). Esther vil jeg nok ikke se så mye til; hun skal studere i England mens jeg bor hos dem. Patricia er like gammel som meg, noe jeg synes er veldig gøy. Jeg er nemlig fem år eldre enn broren min og over ti år eldre enn søsteren min, så det blir fint å ha en vertssøster på min alder!
Familien har mye til felles for meg, ser jeg. De alle liker å lese (hehe) og jeg tror både Esther og Patricia har svømt, noe jeg har elsket siden jeg var liten. Begge har spilt volleyball; jeg synes også det er gøy, men har ingen ferdigheter (å skryte av) innenfor sporten, bare for å nevne dét.
Dessuten ble jeg betrygget av at familen kan engelsk godt (det sto i alle fall at døtrene snakker engelsk flytende og brevet som var skrevet av vertsmor var på engelsk), så det skulle ikke bli vanskelig for meg å kommunisere. Jeg er jo der for å lære spansk, men ble likevel litt lettet.
Jeg sendte dem en e-mail i går og sjekker innboksen min i ett sett.

---
75 dager igjen