Alene i Granada

I går ettermiddag og kveld var jeg på spanskkurs hos lokalrepresentanten i Granada. Vi snakket en del spansk sammen, hadde en liten sketsj, osv. Det var også veldig fint å møte de andre utvekslingsstudentene som er her, og få slått av et par ord på norsk med Anna, selv om vi egentlig hverken fikk snakke norsk eller engelsk (eller tysk for den sags skyld...) Jeg hadde med kameraet, men idet jeg skulle ta et bilde av bydelen pluss solnedgangen (en flott kombinasjon), oppdaget jeg at minnekortet manglet... Men jeg skal tilbake dit på tirsdag, så får vel huske minnekortet da.

Etterpå skulle jeg ta to busser for å komme meg tilbake til La Zubia, og idet jeg skulle gå av den første bussen, så... vel, folk flytta seg rett og slett ikke kjapt nok, og jeg måtte gå av på neste stopp, så da var jeg i alle fall ikke på rett sted, haha. Men jeg ble altså ikke skremt av den grunn, men spaserte rolig i den retningen bussen kom fra. Jeg så etter hvert ting jeg hadde sett før og bare gikk litt etter intuisjonen, eller noe. Gikk og kjøpte is og spurte damen i iskrembaren hvor busstoppen var, og hun bablet i vei og til slutt: 'forstår du?' Jeg svarte selvfølgelig 'ja.' Haha, for hun hadde jo pekt ut en retning og jeg skjønte i alle fall at det ikke var så alt for langt unna...

Så jeg gikk og gikk og oppdaget med ett at jeg sto ved skolen jeg skal begynne på (!), og da visste jeg sånn ca. hvor jeg kunne finne bussen til La Zubia. Spurte noen folk jeg møtte om hvor nøyaktig det var og kom meg på bussen til slutt, men alt dette tok jo sin tid og jeg visste ikke at lokalrepresentanten hadde ringt vertsforeldrene mine og sagt jeg var på vei hjemrett etter at jeg hadde gått på den første bussen... Derfor hadde de naturlig nok vært ganske bekymrede (i motsetning til meg...). 

Men føler jeg har gjort meg litt mer kjent i Granada nå som jeg har gått der alene!

Her er noen bilder fra utsikten fra vinduet på rommet mitt:

Jada, veldig interessante bilder, haha.