Melankoli

I helga ryddet jeg jula ut av rommet, og idet jeg la lokket over julepynten tok jeg meg i å tenke at jeg mest sannsynlig ikke kommer til å åpne boksen før om to år (eller før om 1 år og 351 dager da, men du skjønner nok tegninga). Eller, hvem vet? Kanskje jeg ikke en gang gidder om to år. I så fall håper jeg at jeg tilfeldigvis leser dette, fordi (følgende må leses med hjemsøktstemme, ellers blir det ikke noe morsomt): "Du kommer til å angre....! Nips-nissene kidnapper deg natt til første juledag..."

Uansett, jeg sparte pepperkakehjertet som hang i vinduet til nå. Jeg ser på det og lurer meg blå på hvorfor i all verden jeg tvangsspiste det før. Si meg hvem som virkelig har lyst på ett en måneds gammelt, nedstøvet, seigt pepperkakehjerte med smeltet drops som ligner mistenkelig mye på sikkel i midten?

 

Jeg! Nomnom:

PS: Det kan tenkes at dette innlegget inneholder spor av humor.